av Ole C. Østlund, 19.11.2014.

Nils Peder Marko Østlund (f. 07.05.1872 Trondhjem – død 22.01.1939 Trondheim) skreddermester, idrettsmann og idrettsleder. Far skreddermester Johan Persson Östlund f. 1835 i Hackaas, Jemtland, innvandret til Trondhjem 1871, død i Trondhjem 1919. Mor Anne Mathea Nilsdatter f. 1835 på Toten, død i Trondhjem 1916, datter av gårdbruker fra Bjerke Vestre på Toten Nils Pedersen Bjerke (K:8). Begge av Skanke ætt. 

På morssiden (Anne Mathea Nilsdatter f. Bjerke) gikk således slekten tilbake til væpner Karl Pedersson Skanke på Hov
(ca. 1360-1430) via dennes sønnesønn, den legendariske biskop Karl Jensson
Skanke (ca. 1460-1512) på Hamar. På farssiden (Johan Persson Östlund) går
skankelinjen tilbake til den samme væpner Karl Pedersson Skanke via hans sønn
og like legendariske ridder, riksråd og høvedsmann over Jemtland og Herjedalen,
Örjan Karlsson Skanke/Skank (ca. 1400-1474). Karl Pedersson Skanke -
"Gamle Karl på Hov"- var sønnesønn av Nils Hallsteinson av Skanke
født på Egge ved Beistadfjorden i Trøndelag 1300.

Faren Johan Persson
Østlund reiste fra Östnår til Stockholm for å bli prest, som onkelen Jonas
Östlund, prost i Hammerdal. Familiens økonomi strakk imidlertid ikke til, og
det ble skredderlære i stedet. Etter 6 års virke som skreddermester i Östersund
reiste Johan til Trondhjem og Trøndelag samme året onkelen døde 1869. Johan
sydde klær på gårdene i Orkdalsøren før han 1871 giftet seg i Trondhjem og
etablerte Østlund’s skredderi, som i dag er av de eldste i landet med
kontinuerlig drift under annen eier.

Moren Anne Mathea
Nilsdatter kom etter konfirmasjonen 1851 til farens familie på Alstad også
skrevet Alfstad med Sukkestadsletten og landhandleri på Frydenlund. Faren Nils
Pedersen Bjerke av foreldre Peder Nilsen Bjerke og Berthe Christophersen
Gaarder, hadde gått bort i 1842 og moren giftet seg opp igjen. To brødre hadde
dødd tidlig på 1830-tallet før Anne Mathea ble født 1835. Hos Nils Alfstad
hadde sogneselskapet med Henrik Wergeland boksamling, og 1832 ble 17. mai
feiret på haugen ved Alstad med 1000 mennesker til stede. På Alfstad ble der i
1863 anlagt en bowlingbane, som var enestående på den tiden.

Etter endt skolegang arbeidet
Peder Østlund i sin fars skredderverksted, her kom også broren Ole f. 1874 til
å ha sitt virke. Begge var imidlertid sterkt opptatt av skøyte- og sykkelsport,
og i april 1898 startet de egen sykkel forretning i Trondhjem under navnet
Brødrene Østlund. Sykkelsporten var i slutten av 1890-årene i sterk vekst. En
rekke slike forretninger blev grunnlagt like før århundreskiftet i flere byer rundt
i Norge. Østlundbrødrene som konkurrerte på det Amerikanske sykkelmerket
”Mercury”, fikk eneagenturet for dette merket for det nordenfjeldske Norge. Peders
bror Ole var sammen med Wilhelm Henie av Europas beste banesyklister på den
tid. Etter tilbakekomst fra Amerika 1905 fortsatte brødrene virksomheten i
Brødrene Østlund nå som skredderverksted. 1914 overtok de farens skredderbedrift Østlund’s skredderi.

Peder Østlund blev allerede
som ung gutt sterkt interessert i skøyteløp , da Axel Paulsen sammen med sin
bror Edvard holdt oppvisning i kunst- og hurtigløp i Trondhjem. Peder deltok i
sin første konkurranse den 14.02.1886 på Trondhjems skøitebane på
Gasverkstomta. Det var en stolt 13-åring som kom hjem med en ”Sølv-Flødeske”
for prestasjonen på 1 engelsk mil, en distanse som måtte tilbakelegges ved å
løpe rundt banen 9 ganger.

Gleden hos den ivrige
premievinner blev noe dempet i hjemmet. Foreldrene tilhørte baptistmenigheten,
og sterkt religiøse som de var, fortonet en sølvpremie seg for dem som noe
nesten ugudelig. Faren la imidlertid ingen hindring i veien for sønnens senere opptreden på skøytebanen.

Det skulle vise seg
at Peder Østlund hadde fremragende evner som skøyteløper. Under Trondhjems
Skøiteklubs gjennom tidene første nasjonale løp 24. jan 1892 satte han
verdensrekorder på distansene 1 mile og 3 mile. Idretten ble også trukket inn i
den nasjonale kampen under unionen. Under et skøytestevne på Majorstuen 1892
skal det for første gang under slike stevner ha vaiet bare norske flagg. Peder
Østlund setter 11. mars 1892 verdensrekord på distansen ½ mile, og er 19 år
gammel allerede å regne blant verdens beste skøyteløpere. Sommeren 1892 ble det
internasjonale skøyteforbund etablert med offisielle verdensmesterskap over
500m, 1500m, 5000m og 10000m. 1893 forbedret Peder verdensrekorden på 1500 m to
ganger, og det samme gjentok seg i 1894.

Peder Østlund reiste
første gang til Amerika sommeren 1894 til sin eldre søster Gerda, som i 1892
hadde reist til Salt Lake i Utah. Gerda som var blitt syk (kolera) om bord
under overfarten hadde mistet sine papirer. Hun var født 22. juni 1868 og døpt Anne
Dorthea Frederikka Johanna Gerhardine i St. Petri Menighet, Stavanger. Peder arbeidet et år i Amerika som skredder
for å tjene penger til billetten hjem. I Minneapolis arrangerte utvandrere fra
Skandinavia vennskapsløp mellom Peder og den av svensk avstamning Amerikanske
mester John Johnson. Begge vant hvert sitt løp. Peder kom hjem til Trondhjem
sent 1895 i tide til å vinne uttakningsløp jan 1896 for deltakelse i EM i
Hamburg sammen med Wilhelm Henie, far til Norges kjente kunstløperske Sonja
Henie.

Det var etter hjemkomsten
fra Amerika og EM i 1896 at Peder Østlund sto frem som den uslåelige skøytekonge.
Under norgesmesterskapet forvinteren 1897 i Trondhjem vant han alle fire
distanser, men da det bare var deltagere fra Trondhjem, ble ikke mesterskapsmedaljen
delt ut. Peder Østlund har således i grunnen ett mesterskap mer enn
statistikken angir.

Vinteren 1898 blev
den bedrøveligste i manns minne. Alle skirenn (også Holmenkollrennet) og
skøyteløp blev avlyst. Kulde, sne og is manglet totalt helt til mars måned.
Trondhjems Skøiteklub sendte likevel Peder Østlund til Davos i midten av
januar, så han kunne være forberedt til (se kilde 1)

 

Etter en meget
spesiell togreise nordover gjennom Europa hjem til Norge (K: 5) starter Peder
Østlund i det årets offisielle verdensmesterskap i Kristiania 24. og 25. feb
1900. Han vinner 500 m på ny norsk rekord, men blir nr. 2 på 5000 m etter
klubbkameraten Engelsaas, som hadde vunnet det årets norgesmesterskap mens
Østlund var i Davos. På sin spesialdistanse 1500m bryter Østlund etter å ha
ledet løpet, hvormed Engelsaas står igjen som vinner. Med seier på 10000m blir
Engelsaas verdensmester. Det var de som mente Østlund var indisponert etter den
lange togreisen gjennom Europa, men selv mente Østlund han ikke var indisponert
og at klubbkameraten Engelsaas gikk fremragende løp på de to lengste distanser.
I mesterskapet deltok bare nordmenn, og ved å bryte sin spesialdistanse 1500m
sikret Østlund at Verdensmesterskapet forble i Trondhjem.

Under unionstiden var
det ikke alltid enkelt med en far fra Sverige. Peder Østlund er 1901 for fjerde
år på rad i Davos. I mildvær vinner han det internasjonale stevne med sine
spesialskøyter for bløt is, men på dertil svake tider. Ledelsen av Norges Skøiteforbund
ligger hvert år til den klubb som skal arrangere norgesmesterskap. Peder
Østlund deltar ikke i det årets Norgesmesterskap i Kristiania. Klubbkameraten,
verdensmester Engelsaaas deltar, men når ikke opp, han blir nr 7 på 500 og 12
på 5000m, ingen norgesmestermedalje blir utdelt det året.  Under VM i Stockholm 1901 er Norge
representert med 2 løpere fra Kristiania. Mester blir F.Wathén fra Finland, kamerat
til Gustav Estlander som ble nr. 2 etter Østlund i Europamesterskapet i Davos
1899.

Ledelsen av Norges
Skøiteforbund ligger 1902 til Hamar og der holdes ikke uttakningsløp. Norgesmesterskapet
som kvalifiseringsmulighet avholdes først etter de internasjonale mesterskap
8-9 mars 1902. Hverken Østlund, eller
Engelsaas (d. 1902) deltar i det årets internasjonale mesterskap.

I Trondhjem er Peder
banemester på skøiteklubbens nye bane på Øya, og etter sesongens slutt reiser
han og broren Ole til Amerika hvor de ankommer Ellis Island 6.mai 1902, dagen
før Peder fyller 30 år. Peder søker å få til profesjonelle løp i Montreal og
Budapest, men ingen vil møte verdensrekordholderen. April 1905 er brødrene
tilbake i Trondhjem til yngstesøsteren Brita Kristine Østlund sitt giftermål
med kystlos Karl Svendsen. Med unionsoppløsningen 1905 finner brødrene å bli i
Trondhjem og tar opp virksomheten i firma Brødrene Østlund fra før de reiste
til Amerika 1902, nå som skredderverksted med Anglo-American Style. 

I sin karriere etter første
hjemkomst fra Amerika 1895 satte Peder Østlund 8 verdensrekorder på de
internasjonale distanser. Før utreise 1894 hadde han satt 4 verdensrekorder på
sin spesialdistanse 1500m. Til sammen 12 verdensrekorder på de i dag gjeldende
internasjonale distanser. 1892 hadde han satt verdensrekorder på de frem til da
gjeldende distanser ½, 1 og 3 mile, så totalt satte Peder Østlund 15 verdensrekorder.
500 meter rekorden sto seg i 6 år inntil Rudolf Gundersen gikk på 44.8 på samme
bane i Davos. Under verdensmesterskapet i Davos 1908 lyktes det Oscar Mathiesen
kun å slå Østlunds verdensrekord på 1500m med tiden 2.20,8. Østlunds 10.000 meter rekord sto seg
til 1912, da Oscar Mathiesen gikk på 17.46,3 i Christiania 18. februar. Peder
Østlund var den første som sammenlagt gikk under 200,000 tidspoeng, og han beholdt sin plass blant de 10 beste
løpere på Adelskalenderen frem til 1923 med poengsummen 198,443 (45.2, 2.22.6,
8.41.8, 17.50.6) satt under internasjonalt stevne i Davos 10 og 11te feb. 1900,
som var det årets egentlige verdensmesterskap.

Peder Østlund var
styremedlem og banemester på skøyteklubbens nye bane på Øya før han reiste til Amerika
1902. Etter hjemkomsen bidrar han på nytt i skøiteklubbens styre og stell, og er
igjen å finne som banemester under verdensmesterskapet på stadion 1907 med Kong
Haakon tilstede. Sammen med broren Ole bidrar han også i Skiklubben,Turistforeningen,
og Seilforeningens virksomheter. Trondhjem tildeles Verdensmesterskapet på
skøiter 1911 hvor Peder Østlund tildeles skøiteklubbens Æresdiplom for sin
fremragende innsats som skøiteløper.

Fra sesongen
1914/1915 er han igjen styremedlem i skøiteklubben og blir viseformann
1918/1919.

Han virker også innen
Skredderlauget og Østlund’s skredderi er blant de ledende i landet. Han er en
tid ute av skøiteklubbens styre, da faren dør 1919, for så å bli valgt til
formann 1922, et verv han innehar til 1927, etter klubbens 50 års jubileum 1926
med verdensmesterskap på Stadion. Hans venn fra Europamesterskapet 1896 Wilhelm
Henie er til stede med datteren Sonja, som har oppvisningsløp.

1938 er Peder Østlund
tilbake på ærestribunen i Davos, 40 år etter han tok sitt første verdensmesterskap
og ser sin egen klubbs Ivar Ballangrud bli mester. Ydmyk som han var, hører det til historien
at Peder reiste med tog gjennom Sverige til Trondheim for å unngå
oppmerksomhet. Men skøiteklubbens formann plukket ham av toget på Hommelvik og
kjørte ham til Støren og satte ham i samme togkupé som årets
verdensmester, klubbens Ivar Ballangrud. Ved ankomst Trondheim ble både den gamle og nye mester hyllet av 20.000
mennesker i gatene.

Peder Østlund var tidvis
med i ledelsen av Norges Skøiteforbund, og det var de som før andre verdenskrig
så ham som en mulig samlende leder av idrettsbevegelsene i Norge. Ved hans død
22.1.1939 ble han betegnet som ”den største høvdingeskikkelse i trøndersk
idrett”. Trondheim kommune fant å ære byens første verdensmester med ett
gatenavn: ”Peder Østlunds vei” på Lerkendal.  1942 ble der reist en bauta til minne om Peder
Østlund på familiegravstedet på Tilfredshet.

Kilder:
 

1.      Jacob Vaage. Norsk biografisk leksikon, bind
XIX s 400, utgitt av Aschehoug & Co, 1923.

3.      Norges
Sköiteforbund 1893 – 1918 Festskrift, Norsk Sköiteidræts Saga, Emil Moestue A/S
Boktrykkeri 1920.
 

9.       Avisartikler:
Uke-Adressa – 23. desember 1982 ”Kjekt sportsliv i gamle Trondhjem fortalt av
Oscar Holthe.
Adresseavisen 29. desember 2001: ”Skøytehelt på feil arena” av Per Christiansen
Byavisa, Trondheim 28.feb.2006 ”Kongen på isen” av Per Morten Kjøll.
http://byavisa.no/2006/03/01/kongen-pa-isen/
http://www.trondheim.no/content/92598396/Peder-Ostlund